LESERNE FORTELLER : Newroz 2012

Vi dro veldig tidlig på morgenen, i og med at det tar 4 timer til Izmir fra Marmaris. Jeg var veldig spent, fordi jeg hadde aaaldri vært på Newroz tidligere, og visste egentlig veldig lite om hva som foregår bortsett ifra hva Halil fortalte meg. Bussturen dit var veldig kjedelig, og vi hastet oss veldig fra Izmir sentrum, siden vi egentlig var ganske sene.

Da vi kom dit toget skulle gå fra var det første jeg så en HAUG politi. Det var politi over alt, flere BUSSER med politi, med svære pistoler og maskingevær, og alt som hører med. Som om ikke det var nok, var det flere hundre militær også. Jeg overdriver ikke om jeg sier det var omkring tusen militær og politi der, samt et par politihelikoptere. Flere tanks med tåregass var det også, og flere politi som ransaket folk før vi fikk komme inn på selve plassen Newroz ble feiret.

Vi gikk i tog først, liknende 17 Mai tog i Norge, med flagg, faner osv. Gult, grønt og rødt over alt:) Det kom en gammel dame bort til meg og sa «Newroz piroz be», jeg sa det samme tilbake, og hun snakket masse på kurdish, jeg forsto selvsagt ingenting så hun skiftet til Tyrkisk, spurte om hun kunne holde meg i armen for hun hadde litt vanskelig for å gå, men newroz var det hun elsket mest hvert år, så hun skulle dra uansett om hun nesten lå for døden, sa hun. Utrolig koselig gammel dame. Vi kom til det stedet newroz skulle feires, det var en kø for menn og en for damer der vi ble sjekket før vi fikk komme inn, selvsagt med 50 politi ved siden av.

Vi kom inn, og det var helt studd med folk, det var helt fantastisk. Nydelige fargerike kjoler over alt, mange holdt tale, og det var mye musikk! Av talene forsto jeg kun en Tyrkisk mann som ikke kunne Kurdisk. Han kjemper for Kurdisk frihet, jeg kan ikke huske navnet hans, men han er veldig populær, og lite populær blandt Tyrkere. Helt siden 2010 har jeg drømt om å høre Koma Zerdeste Kal live, men jeg har aldri hatt sjans til det i og med at jeg kun har vært i alanya, og de spiller som regel kun i kurdiske byer, men de var der, og jeg holdt på å gråte av glede (no kidding). Det var så utrolig god stemning, alle var på godt humør, og Halil skulle hele tiden vise frem at sin skandinaviske forlovede kunne prate litt Tyrkisk, spesielt biji serok Apo.. 😛 Det var bra populært.

Halil danset en del, jeg synes Kurdisk dans er veldig vanskelig, så jeg holdt meg for det meste med en Kurdisk jente jeg traff der. Hun var så nydelig, jeg har aldri i mitt liv sett finere kjole enn det hun hadde. Så det vi gjorde på Newroz var igrunn bare synge, danse, spise god mat, og hørte på taler. Og dette trengte de tusen politi og militær for.

Vi kom hjem til Marmaris, jeg GLEDET meg til å komme hjem og sløve forran pcen etter å ha stått oppe i flere timer, og tatt 4 timer buss. Vi kom hjem, jeg gikk inn på soverommet for å finne pcen min, den var ikke der jeg hadde lagt den. Jeg tenkte at Halil hadde flyttet den, og spurte han hvor den var. Han hadde ikke rørt den, og vi endevendte hele leiligheten, men ingen pc. Da så vi at vinduet var åpent, og forsto at de hadde blitt stjålet sammen med telefonen min og noen penger. Halil ringte til politiet, som kom veldig fort. Han rakk akkurat å kaste fra seg t-skjorta si med kurdisk flagg og jeg rakk akkurat å gjemme den, ellers hadde det vært 6 mnd fengsel. De visste på dette tidspunktet ikke at han var Kurder. Først mente de på at siden vi ikke hadde ryddet frokosten av bordet hadde vi ikke låst døren! Jeg var så sint at jeg bare måtte gå ut.

Til slutt ba de oss bli med ned på politistasjonen. Halil fikk ikke være med samme bil som meg, allerede da visste jeg så godt at de skulle sjekke om historiene våres stemte. Så jeg tok med meg naboen min og typen hennes isteden. Da vi kom til politistasjonen spurte de meg hva vi hadde gjort i Izmir. Jeg sa vi hadde vært på newroz. Da bare stoppa de, og spurte «Er han kurder?» Jeg sa ja, for det er han jo! Jeg hadde et hårbånd som jeg brukte på newroz i håret i politibilen, da brukt som hårstrikk, men jeg tok det av og gjemte det i lomma når vi var i politibilen, men jeg hadde fortsatt øreringer i gult, grønt og rødt på meg. Jeg hadde et svettebånd med «newroz piroz be» i samme farger på meg,,men det klarte jeg å dra helt opp forbi albuen. Det var på dette punktet det begynte å bli stress. Halil ble tatt inn på politistasjonen til avhør, jeg fikk ikke lov å snakke med han. De sa de hadde sett hårbåndet mitt og sa jeg skulle ta det frem. Jeg gjorde det, og da sa de at jeg kunne velge om jeg ville kaste det eller ei.. Jeg sa nei, Så begynte de første spørerunda med meg;
P: Hvor fikk du dette?
M: Jeg kjøpte det i Izmir
P: Kjøpte typen din det til deg?
M: Nei
P: Han får ikke problemer, du kan være ærlig (akkurat som om jeg er dum)
M: Jeg kjøpte det selv
P: Sa han at han ville du skulle kjøpe det?
M: Nei
P: Så du kjøpte det selv?
M: JA!!
P: Jaha, hvor mye kosta det da?
M: 1TL
P: Så du kjøpte det selv… De snakker ikke engelsk i izmir, så hva sa du ?
M: bir tane alacam. Vet ikke om det er riktig, men de forsto meg iallefall…..

Etter dette gikk de inn til Halil, og sa at JEG hadde sagt at han hadde kjøpt det til meg, at han ikke hadde gitt meg noe valg, så det var best for han at han var ærlig. Halil vet heldigvis veldig godt at jeg er mer intelligent enn det, så han sa at jeg hadde kjøpt det selv. Jeg får jo ikke problemer jeg.

Så sa de til meg at hvis Halil hadde kjøpt det til meg kom han til å få minst 6 mnd fengsel, og jeg burde bare vite at jeg støtter terrorisme når jeg går med sånn… «Å gå med farger er faktisk ikke terrorisme» sa jeg.
Jeg ble ekstremt sint når politimannen sa «Jeg er humanist, men kurdere er ikke mennesker, de fortjener ikke å leve, de er terrorister som ikke hører hjemme på gata».. Jeg snudde meg og sa «Ved å si det der, så viste du akkurat at du IKKE er humanist!» Han ble lynforbanna og gikk, og da ba de meg sitte still og holde kjeft.

Jeg ville se Halil, og jeg ga meg ikke før jeg fikk se han. De sa at «vi tar godt vare på han, han har det bra», men jeg sa «Jeg stoler ikke en dritt på dere, jeg skal se min forlovede nå». Til slutt fikk jeg se han, han hadde et knallrødt merke på kinnet, og akkurat idet jeg kom fikk han seg et klaps til.. Hvorfor? Fordi han er Kurder. Politimannen som var med meg trodde jeg ikke så det, og nektet når jeg sa jeg visste hva de gjorde. Han sa da at de hadde et overvåkningskamera og jeg kunne se på det, men så kom en annen en og sa jeg skulle sette meg ute fordi dette hadde jeg ingenting med. Jeg fikk da beskjed om at jeg kunne være sikker på at dette var det Halil som hadde gjort. Han hadde ordnet slik at pcene våres forsvant, fordi det var det kurdere gjorde. De bare stjal og lurte jenter som meg. Fordi de var dårlige personer. Hvorfor skulle han ha stjålet sin egen pc?

Så skulle de ha min verson av laptop saken, og de hadde en politimann som snakket engelsk, jeg forsto uansett alt de sa til meg på tyrkisk, men de skulle ha en registrert oversetter ned dit, som jeg måtte betale 140 TL for !!!!!

Etter det ba de meg dra hjem, sa det ikke var noe jeg kunne gjørde der allikevel. Men jeg nektet. Jeg sa jeg ikke beveger meg før Halil fikk komme med meg, og jeg sa hvert 5 minutt at jeg skulle se Halil, jeg ga meg ikke før jeg fikk se han. De var såååå forbanna på meg, og sa jeg skulle fucke off, «Siktir git lan» og at jeg skulle holde kjeft. Men jeg gjorde ikke det.

Etter 4 timer, 2 slag, en haug med drit og masse løgner, fikk Halil lov å komme ut, og bli med meg hjem.

Jeg hater Tyrkisk politi.

 

//Alle foto i dette innlegget er private fra innsender//

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s