Fantastisk uke i Adana

For en glede jeg sitter med i hjertet mitt etter en veldig fin uke i Adana. Som jeg skrev om tidligere overasket jeg familien og dukket opp på døra, andre dagen av Kurban Bayram. Da var det over 11 måneder siden sist jeg hadde vært der, og det å se gleden i øynene på alle sammen er helt ubeskrivelig.

Det var så godt å være tilbake, være sammen med familien, mannen, være med påå min tredje kurban feiring, besøke slekt og venner, maten, sitte på taket, spise den ferskeste frukten,  været ja ALT! Det er noe med dette landet som gir meg en indre ro, jeg legger alle bekymringene bak meg når jeg letter fra Oslo. Jeg og Bayram er også lykkelig på en helt annen måte når vi er i Tyrkia. Ikke at vi ikke er lykkelige her i Norge, men jeg klarer liksom ikke helt sette ord på det.

I tillegg så hadde jo min kjære svigerfar slag tidligere i år, og har vært sengeliggende siden da. Stakkars babaen vår, Insallah en dag er han på beina igjen. Den store, sterke, hardtarbeidende mannen jeg kjente var plutselig vekk. Han var tynn, dårlig språk og sengeliggende. Utrolig rart og se han sånn, og jeg var nesten helt på gråten da jeg kom inn, kysset hånden hans og la den til pannen. Men han er heldigvis den samme, gode, gamle, glade mannen selv om han er veldig avhengig av familien. Det gjør godt å se hvor flinke alle sammen er og ta vare på babaen sin. Hadde det vært her i Norge, hadde han mest sannsynlig vært plassert på et sykehjem og sett familien sin når de har tid til å rive seg løs fra hverdagen.

DSC02010

DSC01542

DSC01675

DSC01750

DSC02019

 

DSC01779

DSC01798

DSC01915

DSC01997

DSC01823

 

Hadde det vært opp til meg alene, hadde jeg nok bosatt meg i Tyrkia for lenge siden. Men vi tenker jo litt lengre enn til nesetippen, og må holde ut noen år her i Norge. Vi håper og få spart opp til dett viktigste som feks. et sted og bo og noe eiendom ellers. Så snart ting er klart pakker vi koffertene å setter snuten mot Tyrkia for godt!

Denne gangen var det utrolig vondt og forlate alle sammen. Mye vondere enn noen gang tidligere. For det første har det litt med følelsen av lykke og gjøre, for det andre situasjonen som familien er i for tiden. Det gjorde vondt lang inni hjerterota da tårene på svigermor rant, tårene på bestefar rant og babas glade ansikt ble alvorlig.  Jeg klarte og holde meg til vi satt i bilen på vei til flyplassen, da jeg snudde meg å så en helt fortvilet svigermor kasta vann etter bilen …

Jeg håper virkelig vi får muligheten til og reise ned igjen snart. Nå nærmer det seg jo jul, så blir nok ikke før til neste år. Så lurer på om Bayram tar ut litt tidlig ferie i 2014…. Må vel starte planleggingen snart, nå som flybillettene er kjempe rimelige.

Nei, nå skal jeg prøve og få hodet på bedre tanker, ble jo nesten litt deprimert av og skrive dette…

Advertisements

4 thoughts on “Fantastisk uke i Adana

  1. Må være trist for familien å ha noen så langt unna. det er ulempen med to ulike nasjonaliteter for det er alltid en familie som mister noen de er glad i mange tusen mil unna. Det er en av grunnene til at det er veldig ok å bo her for min familie kan jo komme ned når de ønsker i forhold til hva svigerfamilien ville kunne gjort. Tenk at for hver ny dag så er dere en dag nærmere å bo her nede! 🙂

    • Ja det kan ikke være noe særlig, æ veit jo at selv om æ ikke bor sammen med min familie her i Nrge, va det trist for dem og da æ bodde i Tyrkia. Men som du sir, uansett kordan valg vi tar, så må jo en av oss «forlate» familien.
      Helt riktig, vi blir nok og bosette oss et sted vi og hvor det e enkelt for min familie og komme på besøk 🙂
      JAA, tenk det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s