EVIM SENSIN

«Evim sensin» – En fantastisk film jeg og mannen så sammen i går.
Så utrolig romantisk og hjerteskjærende på en gang. Filmen var virkelig en tankevekker i seg selv, og jeg gikk til sengs med en klump i magen og så alt for mange tanker om hvor skjørt livet er, etter og ha grått meg gjennom den siste timen av filmen.
Anbefaler dere alle og se den!

evim-sensin_1335023Evim Sensin – You are my home ♥

Link til filmen med engelsk tekst :  http://www.veoh.com/watch/v47209118g9GANNQt

ÇAY

Et av spørsmålene i spørsmålsrunden var om jeg kunne forklare hvordan man bruker denne te kannen, med to kanner for og lage tyrkisk te.
Jeg vet at det ikke er bare, bare og forstå hvordan man skal løse denne te gåten dersom man ikke har vært borti det før. Jeg eksperimenterte i lange stunder hjemme i Norge for og få det til uten kanne, men resultatet holdt dessverre ikke mål.

Nå har jeg prøvd og få til noen bilder som forklarer hvordan jeg gjør det. Alle har sikkert sin måte å lage cay på, dette er min. Det er veldig enkelt, og man trenger tyrkisk te, te kanne, vann og sukker : )

te1

te2

te3

te4

t5

te6

te7

 

Håper det smaker!

 

Fantastisk uke i Adana

For en glede jeg sitter med i hjertet mitt etter en veldig fin uke i Adana. Som jeg skrev om tidligere overasket jeg familien og dukket opp på døra, andre dagen av Kurban Bayram. Da var det over 11 måneder siden sist jeg hadde vært der, og det å se gleden i øynene på alle sammen er helt ubeskrivelig.

Det var så godt å være tilbake, være sammen med familien, mannen, være med påå min tredje kurban feiring, besøke slekt og venner, maten, sitte på taket, spise den ferskeste frukten,  været ja ALT! Det er noe med dette landet som gir meg en indre ro, jeg legger alle bekymringene bak meg når jeg letter fra Oslo. Jeg og Bayram er også lykkelig på en helt annen måte når vi er i Tyrkia. Ikke at vi ikke er lykkelige her i Norge, men jeg klarer liksom ikke helt sette ord på det.

I tillegg så hadde jo min kjære svigerfar slag tidligere i år, og har vært sengeliggende siden da. Stakkars babaen vår, Insallah en dag er han på beina igjen. Den store, sterke, hardtarbeidende mannen jeg kjente var plutselig vekk. Han var tynn, dårlig språk og sengeliggende. Utrolig rart og se han sånn, og jeg var nesten helt på gråten da jeg kom inn, kysset hånden hans og la den til pannen. Men han er heldigvis den samme, gode, gamle, glade mannen selv om han er veldig avhengig av familien. Det gjør godt å se hvor flinke alle sammen er og ta vare på babaen sin. Hadde det vært her i Norge, hadde han mest sannsynlig vært plassert på et sykehjem og sett familien sin når de har tid til å rive seg løs fra hverdagen.

DSC02010

DSC01542

DSC01675

DSC01750

DSC02019

 

DSC01779

DSC01798

DSC01915

DSC01997

DSC01823

 

Hadde det vært opp til meg alene, hadde jeg nok bosatt meg i Tyrkia for lenge siden. Men vi tenker jo litt lengre enn til nesetippen, og må holde ut noen år her i Norge. Vi håper og få spart opp til dett viktigste som feks. et sted og bo og noe eiendom ellers. Så snart ting er klart pakker vi koffertene å setter snuten mot Tyrkia for godt!

Denne gangen var det utrolig vondt og forlate alle sammen. Mye vondere enn noen gang tidligere. For det første har det litt med følelsen av lykke og gjøre, for det andre situasjonen som familien er i for tiden. Det gjorde vondt lang inni hjerterota da tårene på svigermor rant, tårene på bestefar rant og babas glade ansikt ble alvorlig.  Jeg klarte og holde meg til vi satt i bilen på vei til flyplassen, da jeg snudde meg å så en helt fortvilet svigermor kasta vann etter bilen …

Jeg håper virkelig vi får muligheten til og reise ned igjen snart. Nå nærmer det seg jo jul, så blir nok ikke før til neste år. Så lurer på om Bayram tar ut litt tidlig ferie i 2014…. Må vel starte planleggingen snart, nå som flybillettene er kjempe rimelige.

Nei, nå skal jeg prøve og få hodet på bedre tanker, ble jo nesten litt deprimert av og skrive dette…

Merhaba fra Adana!

Hei på dere!

Her sitter jeg på gulvet med laptopen på fanget. Jeg kjenner på hele kroppen at det er lenge siden jeg har vært i Tyrkia. Det å sitte på gulvet, spise på gulvet, tisse i gulvet og sove på gulvet, ja det har tatt litt på denne gangen. Jeg stivner litt til, men for all del det går helt greit. Kroppen trenger bare litt tilvenning, bare synd vi setter snuten hjemover igjen når den har kommet så langt.

Jeg storkoser meg her sammen med familien. Det var utrolig herlig og se dem igjen, og jeg angrer faktisk på at jeg ikke dro opp mobilkameraet så jeg kunne vist dere reaksjonen deres da jeg dukka opp på døra. Det er deilig og være sammen med mannen min her nede også, det er noe helt annet enn i Norge. Her er vi lykkelige, og det merkes godt at det er en forskjell. Ikke at vi ikke er lykkelige i Norge, men det er bare noe med det som jeg ikke helt klarer og sette ord på. Jeg skal være så glad den dagen vi pakker sammen og drar hit for og bli. Jeg har jo min egen drøm om Tyrkia, hvor,hva og hvordan, men det kan jeg komme tilbake til en annen gang.

Noe av det beste jeg gjør i Adana er og sitte på taket og bare se meg rundt. For noen er det kanskje ikke all verden og se på noen trasige, grå gater, men for meg sier det så mye. Jeg ser hvor bra man har det i Norge, men også hva landet gjør med oss som mennesker. Jeg ser hvordan mennesker setter pris på hverandre, hilser, barna leker, solen skinner og hagen yrer av frukt når det er sesong for det. Høre bønneropene spre seg gjennom gatene, hestene traver forbi med en kjerre overfylt av frukt og grønt …  Var oppe og knipset noen bilder tidligere. En stille og rolig søndag formiddag…

DSC01773

DSC01777

DSC01768

DSC01778

DSC01772

DSC01774

DSC01769

 

Taket er mitt tilfluktssted og jeg kan sitte her i flere timer  ♥

 

 

sevimli köpekler

Her om dagen da jeg gikk rundt i hagen til svigers fant jeg plutselig disse 4 søte hundevalpene. Herregud, jeg fikk så vondt i hjertet, så jeg har faktisk et dyrehjerte jeg og for de som ikke trodde det.

Broren til Bayram har vært veldig god, og gitt dem melk og ly, siden moren deres er borte i lange perioder. Før jeg reiser skal vi ringe til noen form for dyrebeskyttelse så noen kan komme og hente de. Men vi vil gjerne få dem til og bli hentet når også moren er sammen med dem, så vi ikke skiller dem fra hverandre.

DSC01601

DSC01632

DSC01635

DSC01641

DSC01683

DSC01684Har såå lyst å ta en med meg hjem en, men det er jo helt uaktuelt i følge mannen. Men vi kunne ikke hatt noe hund uansett siden vi plutselig finner ut å reise, flytte eller når vi begge er i jobb igjen. Men håper de får alt de trenger og en fin framtid når de kommer i dyrekjære hender etterhvert.

 

Qurbani !

OBS ! OBS ! OBS ! Dette innlegget inneholder bilder som ikke anbefales å se, dersom du har et bløtt dyrehjerte !!!

Av en eller annen grunn ble årets Kurban gjort to dager etter den vanligvis gjøres. Dette var jo perfekt for min del, siden jeg da rakk og bli med. Noen synes denne offerfesten er helt bak mål, det fikk jeg erfart etter og ha delt et bilde av dyret i tipp, topp, levende stand på facebook i går. Men for all del, alle har en rett til og mene det de vil, like myself.

1399133_321592681317214_848795074_o

 

Som alltid foregikk ofringen i hagen ved huset til svigers. Det som var veldig annerledes i år, var at baba ikke var med, siden han er syk og sengeliggende. Men med en så enorm familie som det Bayram har, var det jo selvsagt ikke noe problem og hjelpende hender fins det overalt.

Før selve slaktingen blir dyret lagt ned, det blir lest en bønn og man legger ofte noe over dyrets øyne. Det blåses luft inn under skinnet, så det kommer lett av. Her går ingenting til spille, og jeg tror faktisk alt utenom beina blir brukt. I år slaktet vi en vær, og for de som lurer så smakte den fortreffelig!

Legger med noen bilder fra slaktingen, kanskje ikke noe alle vil eller ønsker og se, så da nevner jeg igjen at om du har et bløtt dyrehjerte trykk på det røde krysset øverst til høyre i nettleseren din nå!

DSC01572

DSC01579

DSC01595

DSC01608

DSC01614

DSC01672

DSC01647

DSC01669

DSC01676En fin tradisjon jeg er veldig glad for og få ta del i for tredje året på rad. Kjøttet ble delt opp og gitt til trengende, familie og resterende ble det laget et nydelig måltid av. Regner med de blir lammekjøtt menyen står av resten av tiden vi er her også. Men det er jo så godt når man får det servert i alle slags mulige former og smaker. Men i dag måtte jeg faktisk stå over, var noe suppe av noe slag som luktet helt grusomt, men dette er de klar over her i huset, så jeg fikk rykende fersk børek : ) Bortskjemt sa du?!

 

 

Supriz!

For en dag jeg hadde i går!

Reiste hjemmefra rundt klokken 07 på morningen. Fløy til Oslo, så til Istanbul og videre til Adana. Lang reise på hele 15 timer, men gikk igrunn overraskende fort. Bortsett fra vonde bein etter mye spasering på flyplassen i Istanbul, gikk det smertefritt. Å ja, dreit meg faktisk ut for første gang på flyplassen. Har som regel stål kontroll når jeg reiser, og er ganske kjent i Istanbul sånn egentlig. Men er jo nærmere ett år siden sist, så det resulterte i at jeg fikk stemplet meg både inn og ut av landet på en og samme dag. Feil passkontoll sa du?! «Lady, where are you going?» Flaut …!

1374102_321418724667943_726190978_n

Ingen hadde noen som helst anelse om at jeg var på vei. Til mannen hadde jeg sagt at jeg ikke fikk tid og snakke med han før kvelden, siden jeg hadde en fullpakket timeplan.

Jeg tok en taxi fra flyplassen og hjem til familien, heldigvis såpass kjent i strøket her så jeg fikk geleidet taxi sjåføren i riktig retning. Det kriblet godt i magen da jeg ringte på døra. Yadi («mamma») ropte som vanlig kim («hvem»), mens jeg svarte med «hellooo, kurban bayraminiz kutlu olsun».

Hun skjønte med engang at det var meg, og kom løpende til døra. Fikk så mange klem og kyss som jeg aldri har fått før. Hadde smilet gått rundt, hadde det nok gjort det på oss begge. Det var bare svigermor, baba og Hasan, broren til Bayram som var hjemme. Før jeg var kommet over dørstokken hadde broren ringt Bayram, som ikke trodde noe på at jeg var her. Han ble nesten helt målløs når han kom hjem. Ingenting er som og se gleden i øynene på mannen sin ♥  Fikk også hilst på baba med veldig blanda følelser. I vår hadde han slag, og det var jo veldig rart å se han slik som han er nå. Men han er omringet med så utrolig mye kjærlighet, at jeg feller nesten en tåre av å se det.

En svigermor på gråten, en kjempe glad baba, målløs mann og resten av familien i sjokk, ja det kaller jeg en vellykket supriz! : )

Looking back – Turkey 2010

Min kjære Sissel mente jeg også skulle kjøre på med noen «Flashback» innlegg. Måtte litt i tenkeboksen, men så tenkte jeg bare, Hvorfor ikke?!

Jeg har jo vært flere steder enn i Tyrkia i årene som har gått. Bla. England, Tunisia, Thailand og Spania, men jeg sitter dessverre igjen med få eller ingen bilder fra disse destinasjonene. Veldig trist i grunn når jeg tenker meg om. Men Tyrkia, derfra har jeg en stappfull data med bilder helt tilbake til første gang jeg satte mine bein der nede. Alt for mange til og dele alle med dere.

Her kommer noen bilder fra mitt aller første besøk i Tyrkia …

44582_10150270109910111_7362431_n

47139_10150279825765111_2063518_n

60016_10150279811475111_3587954_n

62275_10150279825475111_68369_n

58525_10150274463275111_205311_n

60344_10150279843005111_2769684_n

150516_10150348667190111_6498487_n

60330_10150280226705111_3670257_n

Jeg husker denne turen som om jeg skulle kommet derfra i går. Min første ferie sammen med store deler av familien og en av mine beste venninner. 2 uker i Tyrkia sto for tur, og det var ikke akkurat første valget mitt av steder og reise. Men sånn ble det, og siden den dagen jeg satte mine bein på Tyrkisk jord har jeg elsket dette landet.

Denne ferien var fylt med oppturer og nedturer. Jeg møtte en der nede, han som ga meg ett så sterkt inntrykk og en så stor forelskelse at jeg dro hjem til Norge etter 2 uker og tok ut skilsmisse med min daværende ektemann. Helt sykt og tenke tilbake på, men jeg angrer ikke på et eneste valg jeg tok disse ukene, og månedene å årene som kom etterpå.

Så det ble da en kombinert familieferie med god mat og drikke å shopping, mens kveldene/nettene ble brukt til og rocke litt og være sjekke ut Alanya`s uteliv sammen med min venninne. Oppi alt dette skulle jeg være forelsket og bruke tid sammen med han som ble min kjæreste. Men herremin, jeg hadde to fantastiske uker! Der var også den eneste gangen jeg følte meg som en turist der nede, den følelsen eier jeg ikke lengre når jeg reiser i Tyrkia. Ganske deilig igrunn.

På denne turen var det også Ramadan i Tyrkia, noe jeg ikke var klar over før det nærmet seg hjemreise. Jeg hadde mitt aller første skikkelige møte med lokalbefolkningen og den tyrkiske kulturen, og fikk spist  ekte, hjemmelaget tyrkisk mat sammen med dem ved solnedgang. Det var spennende, og samtalene vi hadde rundt pappeskene vi satt og spiste på utenfor en butikk i Alanya`s gater er noe jeg husker ved hver eneste Ramadan.

Turen som forandret meg som person og som forandret hele mitt liv ♥

 

 

 

3 x Serdar Ortaç

Sitter her med tårer i øyekroken og tenker tilbake på tiden i Tyrkia … Fy flate som jeg savner det! På toppen av det harde savnet som slo meg, ringer mamma som sitter i Alanya. Hun forteller for noen fantastiske dager de har hatt, det flotte været og de hyggelige menneskene. Åh, som jeg savner det. Skulle gjort hva som helst for og hoppet på et fly nedover akkurat nå … Det eneste som holder motet mitt oppe er at jeg en dag skal bo i dette fantastiske landet som ligger så nært mitt hjerte.

Men her i huset er det nærmeste jeg kommer akkurat nå minnene. Salvaren  er på, de tyrkiske tonene strømmer gjennom lufta, hoftene svinger og armene i været. Mannen bare rister på hodet han …

Disse 3 sangene av Serdar Ortaç er noen av de som virkelig får fra minnene …



Booked!

Da er hotellet for årets sommerferie i Alanya booket. Vi ser fram til minst 10 herlige dager sammen med venner og familie. Vi skal bo på leilighets hotellet Cleo south princess, som ligger 3 minutters gange fra kleopatra stranden. Veldig gode erfaringer med dette hotellet, og ikke minst så er det rimelig.

Her er en liten snik titt…

hotel-8510-6-0236719-1210300151

hotel-8510-9-0236722-1210300151

hotel-8510-13-0236725-1210300151

hotel-8510-12-0236715-1210300151

hotel-8510-15-0236726-1210300151

// Alle bildene er hentet fra http://www.startour.no

Bare 186 dager igjen …